Henrik Ibsen og Vilanden

1. Henrik Ibsen ble født i Skien 1828, inn i en meget velstående familie. Han studerte apoteklære, før han flyttet til Kristiania der han tjente penger som journalist. Etter at hans familie ble medlemmer av en sekt, brøt han all kontakt med dem fordi sekten mente litteratur var "djevelens verk". Ibsen skrev sitt første skuespill i 1850, Catilina. Han fikk senere jobb i det Norske Teater i Bergen hvor han jobbet med Ole Bull. Av å jobbe med Bull ble han oppdaget og fikk sette opp flere av stykkene sine i teateret. Henrik Ibsen jobbet også senere for flere andre teatere som Kristiania Norske Tater og Christiania Teater.
Han flytett til Italia og Tyskland der han skrev sine mest kjennte verk i løpet av de 27 årene han tilbragte der.
Han slo først igjennom med Brand (1866) og Peer Gynt (1867)Hans verk har vært av stor internasjonal betydning og han regnes i dag som det moderne dramaets far, samt at hans verk regnes som verdens nest mest spillte etter William Shakespear.
Henrik Ibsen mottok verdens hyllest i forbindelse med hans 70-års dag og han fikk også storkorset av St.Olavs Orden, Dannebrogordenen og Nordstjerneordenen.

2. Henrik Ibsens forskjellige faser i livet besto av hans unge forfatterskap i Kristiania og arbeid ved de forksjellige store norske teatrene, der han blandt annet fikk sette opp egne stykker han skrev. Det var også her hvor han tidlig ble kjennt med Bjørnstjerne Bjørnson. På denne tiden var Ibsen veldig fattig, noe som reflekterte seg mye i verkene hans, samt nye ideer til personlig frihet han reflekterte over.

Den største og viktigste, beydningssett i etter tid var hans lange utenlandsopphold der han også skrev sine viktigste verk og oppnådde statens kunstnerlønn.

Han fortsatte å skrive da han kom hjem til Norge i 1891. Kort tid etter fikk Ibsen, noe man har ment i ettertid var et gjerneslag. I denne siste perioden av Ibsens liv, fortsatte han likevel å formidle sitt budskap, men nå mest gjennom en rekke intervjuer, og han måtte legge til side videre litterære planer.

3. Den "retrospektive metoden" som alltid var en del av Ibsens dramaer var intriger. Dette var intriger fra fortiden som ble rullet opp, et av Ibsens kjennetegn. Et eksempel på godt bruk av den retrospektive metoden var i Ibsens Vilanden fra 1884. I dette verket går handlingen på om det er riktig å fortelle sannheten fra fortiden eller om det ikke vil føre til et bedre liv. Familien Ekdal lever et godt liv og spørsmålene som taes opp i handlingen er om livsløgn, om livet de lever er en løgn. Stykket Vilanden var en tragedie, som ender med en tragisk slutt.

Godt i gang!

Jeg er allerede godt i gang med særemne boken min, Drømmefangeren.

Noe jeg er veldig fornøyd med!

Jeg har allerede lest halve boken, og synes den er kjempe spennende, noe som jeg synes er veldig deilig i og med at jeg faktisk "må" lese boken.

Handlingen foregår også i Asker, hvor jeg har bodd hele livet mitt, som jeg egentlig synes er veldig gøy, fordi jeg vet hvor handlingen foregår på de forskjellige stedene, og det er lettere å leve seg inn i handlingen.

Jøss, kildekritikk!

Jeg har gjort noen norskoppgaver angående kildekritikk, og har faktisk lært en del:)

Her er svarene på oppgavene mine:

7. Hva er vanskeligst å gjennomføre av dette? Hvorfor?

Jeg synes at det vanskeligste å gjennomføre av disse oppgave må være kildelisten. Riktig nok var det bare to kilder. Men hvordan man skal skrive de med etternavn, fornavn (år) og «Tittel»

8. Begrunn hvorfor dette er pålitelige kilder – eller ikke.

Det er pålitelige kilder fordi det er en utgitt bok du kan vise til, og dette blir tolket som en mer seriøs kilde enn en Internett side eller bare «ukjente kilder»

9. Oppsummer hva du nå vet og legg det ut på bloggen.

Etter å ha gjort disse oppgavene i kildekritikk, vet jeg nå hvordan man lager et direkte- og indirekte sitat, blokksitat samt hvordan man lager en kildeliste. Jeg har også lært hvor viktig det er å være kritisk til de kildene man finner og hvordan å kunne oppgi dem på en riktig og oversiktlig måte. Jeg tror dette vil hjelpe meg mye med fremtidige oppgaver, fordi det ofte er vanskelig og vite hvilke kilder man kan stole på i forbindelse med skoleoppgaver. Ofte er søkerresultatet stort, og jeg tror dette vil gjøre det lettere for meg når jeg skal skrive oppgaver hvor jeg vet hvordan jeg kan benytte meg av og sitere fra kildene mine på en riktig måte, uten at det blir plagiat. At det ikke blir plagiat synes jeg egentlig er det aller viktigste, for å få stryk fordi du har vist til en kilde, men bare på feil måte er det ikke verdt! Derfor er det så bra at jeg nå vet hvordan jeg gjør det!

Drømmefangeren

Da skal vi begynne med særemne, og jeg har valgt adaptasjonsoppgaven- fra bok til film.

I adaptasjonsoppgaven er det viktig å se på temaet og budskapet til forfatteren, og hvordan det er formidlet. Deretter skal man sammenligne dette med filmen og se om det er fokus på samme budskap og hvordan det er formidlet i filmen, og hvilke virkemidler som er blitt brukt.

Boken jeg har valgt er Drømmefangeren av Unni Lindell. Jeg valgte denne fordi jeg syntes den hørtes spennende ut. Jeg var på biblioteket i dag, og skal hente boken i morgen:)

Da skal jeg begynne på oppgaven.

I dag hadde vi om adaptasjonssjangeren og leste utdrag fra Ingvar Ambjørnsens Den siste revjakta, før vi så filmen. Jeg føler jeg forstår bedre nå hvordan man løser en adaptasjonsoppgave.