mandag 30. november 2009

Henrik Ibsen og Vilanden


1. Henrik Ibsen ble født i Skien 1828, inn i en meget velstående familie. Han studerte apoteklære, før han flyttet til Kristiania der han tjente penger som journalist. Etter at hans familie ble medlemmer av en sekt, brøt han all kontakt med dem fordi sekten mente litteratur var "djevelens verk". Ibsen skrev sitt første skuespill i 1850, Catilina. Han fikk senere jobb i det Norske Teater i Bergen hvor han jobbet med Ole Bull. Av å jobbe med Bull ble han oppdaget og fikk sette opp flere av stykkene sine i teateret. Henrik Ibsen jobbet også senere for flere andre teatere som Kristiania Norske Tater og Christiania Teater.
Han flytett til Italia og Tyskland der han skrev sine mest kjennte verk i løpet av de 27 årene han tilbragte der.
Han slo først igjennom med Brand (1866) og Peer Gynt (1867)Hans verk har vært av stor internasjonal betydning og han regnes i dag som det moderne dramaets far, samt at hans verk regnes som verdens nest mest spillte etter William Shakespear.
Henrik Ibsen mottok verdens hyllest i forbindelse med hans 70-års dag og han fikk også storkorset av St.Olavs Orden, Dannebrogordenen og Nordstjerneordenen.

2. Henrik Ibsens forskjellige faser i livet besto av hans unge forfatterskap i Kristiania og arbeid ved de forksjellige store norske teatrene, der han blandt annet fikk sette opp egne stykker han skrev. Det var også her hvor han tidlig ble kjennt med Bjørnstjerne Bjørnson. På denne tiden var Ibsen veldig fattig, noe som reflekterte seg mye i verkene hans, samt nye ideer til personlig frihet han reflekterte over.

Den største og viktigste, beydningssett i etter tid var hans lange utenlandsopphold der han også skrev sine viktigste verk og oppnådde statens kunstnerlønn.

Han fortsatte å skrive da han kom hjem til Norge i 1891. Kort tid etter fikk Ibsen, noe man har ment i ettertid var et gjerneslag. I denne siste perioden av Ibsens liv, fortsatte han likevel å formidle sitt budskap, men nå mest gjennom en rekke intervjuer, og han måtte legge til side videre litterære planer.


3. Den "retrospektive metoden" som alltid var en del av Ibsens dramaer var intriger. Dette var intriger fra fortiden som ble rullet opp, et av Ibsens kjennetegn. Et eksempel på godt bruk av den retrospektive metoden var i Ibsens Vilanden fra 1884. I dette verket går handlingen på om det er riktig å fortelle sannheten fra fortiden eller om det ikke vil føre til et bedre liv. Familien Ekdal lever et godt liv og spørsmålene som taes opp i handlingen er om livsløgn, om livet de lever er en løgn. Stykket Vilanden var en tragedie, som ender med en tragisk slutt.